Hanne Skartveit er politisk redaktør i VG, og den 27. januar publiserte hun kommentaren «Stakkars Støre». Innholdet fortjener kommentarer, men kommentarfeltet er som vanlig lukket – og dermed får ikke demokratiet den debatten vi trenger. Skartveit kan da heller ikke få kritikken hun fortjener, for ingen reelle kritikere utenfor den faste kretsen får slippe til i VG. Heldigvis er jeg kommentator i en uavhengig riksavis, og kan derfor skrive kommentarer på vegne av tusenvis av frustrerte VG-lesere.

Kommentaren «Stakkars Støre» er viktig fordi den inneholder mange merkelige påstander, som igjen avslører et virkelighetsbilde få fra arbeiderklassen og folkedypet kjenner seg igjen i. Den avslører hvordan Oslo-eliten, bestående av et amalgam av politikere, næringsdrivende, kjendiser og mediefolk som er litt for gode kompiser, er helt i utakt med folk flest ute i provinsen, dvs. alt som er mer enn to mil utenfor Oslo sentrum. Og nettopp denne virkelighetskløften er en nøkkel til politikerforakten som sprer seg i folkedypet.

Allerede i overskriften går det galt for Skartveit, for med mindre man er (eller ønsker å være) venn med Støre, er det umulig å synes synd på ham: Her sitter en multimillionær, født med sølvskje i munnen, på toppen av haugen som statsminister for et helt land, en posisjon han har jaget etter hele sitt liv og påtatt seg helt frivillig, og da er det ikke synd på deg. Ok? Støre er i tillegg yrkespolitiker, har aldri hatt en skikkelig jobb, han var Gros yndling og har blitt båret frem av Arbeiderpartiets akademikerelite fordi han er en kameleon som alltid sier det som er riktig internt. Men det betyr ikke at han er noe ledertalent. Det ser vi jo alle.

Hva sier Skartveit? Og hva er folkets kommentarer?

Skartveit: – Statsminister Jonas Gahr Støre sliter med politiske skandaler og dårlig oppslutning. Flere statsråder har måttet gå av på grunn av personlige forhold. Norge møter utfordringer som strømkrisen, krig i Ukraina, økonomisk uro og stigende priser. Støre klarer ikke å gripe muligheten til å samle og lede i usikre tider.

Støre klarer ikke samle og lede i usikre tider, nettopp fordi han er en udugelig leder. Hans handlinger avslører at han ikke har et eneste fiber av ledertalent i kroppen, men han har alltid hatt veldig lyst til å være leder. Som så mange rike, velutdannede og vellykkede før ham føler han nok selv at han er et stort ledertalent og et eksempel til etterfølgelse.

De fleste mennesker klarer ikke se seg selv fra utsiden, og bruker mye krefter hver dag på å bekrefte sitt eget selvbilde. Men det gjør det jo ikke til sannhet. Fra utsiden bære Støre preg av manglende selvinnsikt og evne til selvkritikk, men han er ekspert på politisk manipulasjon; beviset for dét er at han fortsatt er leder for Arbeiderpartiet. Ikke fordi medlemmene ønsker det, men fordi han klarte å manipulere landsmøtet til å akseptere det. Dette avslører et stort politisk talent, men det har jo ingenting med ledertalent å gjøre.

Skartveit: – Støre har strevd som statsminister fra dag én. Han måtte ganske raskt stenge ned Norge i en ny corona-bølge … Så, den første vinteren etter at Støre tok over etter Høyre-leder Erna Solbergs regjering, kom strømkrisen. Gjennom pandemien hadde nordmenn blitt vant til at staten trådte til med krisestøtte, både til folk og bedrifter. Nå kom kravet om hjelp til å betale strømregningen. Men da Støre-regjeringen lanserte sin strømstøtte, mente mange at det både var for lite, og for sent.

Faktum er at det var for lite og for sent – ikke minst for næringslivet, som nå opplever en konkursbølge til tross for Støres grandiose prosjekt med «grønt industriløft». Men det er ikke dette som skaper mest irritasjon og politikerforakt: Strømkrisen skulle aldri skjedd! Det er et rent kupp fra kraftbransjens side for å tjene mer penger. En «perfekt storm» av grådighet, intens lobbyisme, press fra EU, klima-tvangstanker, blanke løgner, kynisme og selvbedrag ødela Norges perfekte, billige, nedbetalte og grønne kraftforsyning. Og Støre var med på det, trass i hyllemeter med advarsler.

Skartveit er frakoblet både fakta og folkets forståelse for situasjonen:

Skartveit: – Samtidig begynte renten å krype oppover. Og matprisene. Og prisene på det meste annet. Norge var på vei inn i en ny dyrtid – på Støres vakt. Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, fikk det store konsekvenser, ikke bare sikkerhetspolitisk. Økonomien ble rammet, både her hjemme og ute i verden. At Støre fremsto solid og trygg på den internasjonale scenen, hjalp lite på regjeringens oppslutning, så lenge alt ble enda dyrere her hjemme.

Prisene på alt steg fordi Støre var uten evne eller vilje til å gjøre noe med det. Han fremsto som en som videreformidlet ferdigtygget, ansvarsfraskrivende propaganda fra EU-eliten i stedet for å si sannheten: Priseksplosjonen på «alt» var et direkte resultat av Merkels «Energiewende» og EUs vanvittige klimapolitikk, som systematisk undergraver EUs energiforsyning og skaper prisøkning på fossil energi gjennom klimaavgifter.

Siden absolutt alt i samfunnet er laget av energi, var priskatastrofen uunngåelig. Og også her var det hyllemeter med advarsler mot å eksperiment-tukle med kraftforsyningen i Europa, men hele EU-eliten, med både Solberg og Støre som logre-lydige aktører, var og er helt uinteressert i konsekvensutredninger eller risikovurderinger. Det grønne skiftet skal gjennomføres, og når det ikke virker, er det et bevis for at man må prøve enda hardere.

Skartveit: – Støre og hans folk forklarer mye av den lave oppslutningen med forhold de ikke kan gjøre noe med. Som krig, internasjonal uro og en verdensøkonomi der alle sliter med økte renter og stigende priser.

Her treffer Skartveit blink, men unnlater å sette det i viktig sammenheng: Støre og hans folk skylder ALLTID på alt annet og andre. Konsekvent og systematisk. Som politikere flest gjør de aldri noe feil, og det er aldri noe feil med deres politiske visjoner og prosjekter. Når noe går galt, så er det ingen som kunne forutse det og ingenting som kan gjøres med det.

Det er dette som er så provoserende for folk flest: Selv i avisenes begrensede kommentarfelt finner man både advarsler, kilder til advarsler og klare forslag til løsninger. Leserinnlegg fra professorer, politikere og fagfolk gjør det samme. Det er nettopp derfor kommentarfeltene blir fjernet og leserinnleggene blir refusert. De er for brysomme, for pinlige og krever for mye administrasjon.

For her er fakta som både Skartveit og Støre & co. nekter å anerkjenne: Når man er regjeringssjef i en selvstendig nasjon, med full kontroll over parlamentet, kan man gjøre hva som helst: selv stenge ned hele landet og lukke grensen til Sverige på en ukes varsel i 2021 – noe som ble påstått å være «umulig» under migrantkrisen i 2015. Å styre renter og priser er peanøtter i forhold. Det er bare å gjøre det. Men Støre vil ikke, for han er trofast mot EU, FN, WEF og WHO, og ikke mot borgerne i sitt eget land. Det er derfor han er så mislikt, Skartveit.

Skartveit: – Alle trodde han ville bli en strålende statsminister, selv om han ikke var særlig god i opposisjon. At det var dette han var skapt til. Den populære utenriksministeren som var utdannet ved et fransk eliteuniversitet. Som hadde vært tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands viktigste medarbeider under EU-forhandlingene i 1994. Og stabssjef for Jens Stoltenberg første gang han var statsminister.

Hahaha! Dette er en perle fra Skartveit som viser hvor lagt fra virkeligheten hun er, samt hvor uhyggelig nær VG i Akersgata er regjeringskvartalet. For ingen utenfor elitekretsen trodde Støre ville bli en bra statsminister. Støre har aldri vært skapt til å være leder, hverken for Arbeiderpartiet eller Norge som selvstendig nasjon. Jeg ville ikke satt ham til å lede en tifots jolle. Han er en virkelighetsfjern elitist uten den minste forståelse for eller kobling til arbeiderklassen, arbeiderbevegelsen eller medlemsmassen. Mannen fra en fransk eliteskole viser egentlig ingen interesse for Norge som selvstendig nasjon. Derfor anses han som en klovn av så mange.

Skartveit: – Men Støre får det ikke til. Han når ikke gjennom hos velgerne. Han er respektert i Ap. Men ikke alle regner ham som en av dem. Hans bakgrunn gjør ham annerledes i manges øyne.

Nei, støre er ikke respektert i Arbeiderpartiets medlemsmasse. Han er fryktet på grunn av maktapparatet han har rundt seg, men i lukkede fora blir han latterliggjort, utskjelt og oppfattet som udugelig – ikke minst fordi han hjelpeløst er avhengig av en hær av taleskrivere, PR-agenter og regi for å si noe som helst.

Støres makt-tentakler er en arv fra Gro-tiden som legger lokk på kritikken og skaper et utstrakt hykleri. Nedsablingen av «strømopprøret» og det at han ble gjenvalgt som leder på landsmøtet i mai 2023, beviser problemet: Ap råtner på rot under Støre. Bare se på oppslutningen.

Skartveit: – Ingen betviler Støres evner og egenskaper. Hans intellektuelle kapasitet. Han er kanskje den mest intelligente og velformulerte statsministeren vi har hatt i moderne tid. Baksiden av det er at han ofte kan fremstå som «den smarteste i rommet». Den som hører hva de andre sier, men ikke egentlig lytter. Fordi han allerede har alle svarene.

Hahaha, Skartveit: ALLE voksne mennesker betviler både Støres evner, egenskaper og intellektuelle kapasitet – unntatt dem som står litt for nær ham og ikke tør eller vil si sannheten. Hans klokskap når ikke Willoch eller Stoltenberg til knærne, og ansees av mesteparten av nordmenn som en vinglete tåkefyrste, fortapt i sitt eget selvbedrag. Det er nettopp derfor han ikke evner å lytte, forstå eller handle, men likevel insisterer på å være storkar.

Kommentarfeltene bryr seg ikke om hva Støre sier. De ser på hva han gjør, og på resultatene

Skartveit: – Så kommer vi til skandalene. En av Ap’s aller mest talentfulle, daværende Ap-nestleder og arbeidsminister Hadia Tajik, trakk seg etter pendlerbolig-avsløringer. Sp’s forsvarsminister Odd Roger Enoksen måtte gå av etter en metoo-sak. Hans partifelle Ola Borten Moe gikk av etter å ha handlet med aksjer i strid med regelverket.

Men kjære Skartveit, da: Forstår du virkelig ikke at det er nettopp dette som viser at Støre er en helt udugelig leder? Han evner ikke å plukke ut genuint dyktige, ærlige, hardtarbeidende folk med integritet og politisk tyngde. I stedet plukker han folk som fremstår som blindt lojale, værhaner, hyklere og politiske broilere som er mer opptatt av å være lydige ja-folk enn faktisk å gjøre det riktige. Det skaper sikkert mye ro internt i regjeringen, men mennesker uten integritet har gjerne hemmeligheter og tar gjerne skumle snarveier. Det er ikke dét et land trenger.

Skartveit: – Men med denne saken hengende over hodet på Kjerkol, på ubestemt tid, risikerer Støre også at helseministeren hans mister kraft. At hun oppfattes som en statsråd på oppsigelse. En som sitter på venterommet, mens andre med sterke interesser i Helse-Norge kan herje fritt.

Siden Støre alltid har hatt sterke interesser både i EU, FN, WEF og NHO, har innvandringslobbyister, islamister, kraftbransjen, vindkraftindustrien og andre klimapolitikk-parasitter fått herje fritt for å gripe makt og penger i Norge. Derfor er vel ingen overrasket over at også sterke interesser i Helse-Norge herjer fritt? Ikke minst gjennom at det nå utvikler seg et privat helsevesen hvor selv offentlig ansatte tilbys privat helseforsikring for å slippe å stå i kø med sammensuriet. Støre sier én ting, men gjør noe helt annet. Løftene henger ikke sammen med resultatene, og resultatene gjenspeiler ikke folkets ønsker.

Skartveit: – Støre sliter. Vi ser det på ham. Stadig gråere i håret. Jeg tror mange, både i og utenfor Ap, synes han har fått mer motgang enn han fortjener. Samtidig spør mange seg hva han egentlig vil. Hva er prosjektet hans?

Det er nettopp dét som er problemet med Støre: Han har ingen politikk, ingen mål, ingen tall, ingen økonomisk kontroll, ingen kraft, ingen styring og klarer ikke engang å velge folk til regjeringen som ikke har svin på skogen. Hadde Stortinget fungert som det skulle, ville det uttrykt mistillit til amatør-statsministeren for lenge siden. Men Stortinget er passivisert av partienes avtaler seg imellom.

Støre jobber hardt. Men for hvem, og for hva? 

Skartveit: – Men han jobber hardt. Det er synlig for alle. Kanskje er Støre drevet mer av plikt enn av lyst? For det må være blytungt, dette. Også vissheten om at mange synes synd på ham. Han som egentlig er Norges mektigste mann.

Det skal være sikkert og visst at Støre jobber hardt – men hvem jobber han egentlig for? Definitivt ikke for Norge og norske borgere. Han lanserer stadig nye «reformer» og grandiose «satsinger» og «løft» på vegne av utenlandske maktstrukturer som EU, FN og WEF. Havvindsatsing, tillitsreform og grønt industriløft blir lansert med brask og bram på løpende bånd, og så fisler det ut som en våt nyttårsrakett. Samtidig klarer han ikke styre folka i sin egen regjering, og driver stort sett bare med brannslukking av problemer han selv har indusert.

Hadde Norge vært et AS, ville ikke Støre fått sparken – han ville aldri fått jobben! Fordi han er en pratmaker uten meritter, uten retning og uten logiske mål, uten lojalitet til egne aksjonærer, uten evne til å plukke gode medarbeidere og uten evne til å kommunisere uten hjelp fra «eksperter». Alt dette er kjennetegn på en dårlig leder.

Dessverre er ikke Norge et AS: Vi er en EU-koloni, og Skartveit skjønner ikke dét heller.

Kjøp «Europas underlige død»!