Tucker Carlson er tilbake som USAs fremste politiske journalist. Han har fått sin egen kanal, TCN, til forveksling lik CNN, og pumper ut intervju etter intervju med den samme høye kvalitet som før. Tucker føler han har dårlig tid: USAs skjebne henger i en tynn tråd. Men det får du ikke vite hvis du kun har norske medier som kilde.

The actual end of democracy. pic.twitter.com/OXA4SHnNug

— Tucker Carlson (@TuckerCarlson) December 20, 2023

På amerikansk kalles medienes bevisste for gaslighting: Mediene sprer tåke i stedet for opplysning.

Demokratenes mantra er: -Ingen er hevet over loven. I denne selvfølgelighet ligger mange doble budskap og det er amerikanernes fortjeneste at de har klart å dekode dem.

Det er ikke lenger likhet for loven i USA. Daglig får amerikanerne demonstrert at det er en lov for Loke og en annen for Tor. Trump trues med 700 år i fengsel. I Det hvite hus sitter den mest korrupte president gjennom tidende, og Demokratene slåss med nebb og klør mot alle tiltak som skal kaste lys over han og familiens forretninger.

Norsk almue er uvitende om at USA styres av en familie som har solgt seg til Russland, Kina, Kazakhstan, Ukraina og Romania. Biden har holdt foredrag for rumenerne om bekjempelse av korrupsjon samtidig som han tok bestikkelser for å hjelpe en tiltalt oligark. Til å hjelpe seg hadde han tidligere FBI-sjef Louis Freeh.

Den amerikanske eliten er blitt korrupt. Penger lukter ikke. Da FBI-sjef James Comey forlot Lockheed Martin for å overta etter Bob Mueller hadde han en årslønn på 6 millioner dollar.

Biden gjør bare det alle de andre gjør. Han sitter bare litt dypere i gjørma og er mer utsatt. Han har dessuten ført en politikk som ødelegger middelklassen og sender vanlige folk ut i fattigdom. Men de øverste 20 prosent klarer seg godt, akkurat som i Norge.

Trump-barna ble innkalt til dagslange forhør i Kongressen. Hunter Biden kan stå på trappen til Capitol Hill og håne Republikanerne som har innkalt ham til forklaring bak lukkede dører. Hunter ville ha det på sin måte: En åpen høring hvor han slipper unna med 5 minutters spørsmål og svar.

Mantraet om at ingen er hevet over loven betyr dermed det motsatte. Det betyr i virkeligheten: Vi har all makt til og hvis du knyr vil vi komme etter deg. Behandlingen er en skueprosess. Slik vil det gå alle som utfordrer systemet.

Men er det ikke slik Putin behandler sine fiender? Nylig ble en kandidat hindret i å stille mot Putin. Men er det ikke det samme Demokratene nå gjør i delstater som Colorado og Maine? Og Biden roser dem for å ta Trump ut av valget. Har norske medier kommentert hvilket overgrep dette er mot det amerikanske demokratiet? Ett politisk parti avsertifiserer et annet med en freidighet som bare venstresiden er i stand til. Når det hjulet først begynner å rulle er det vanskelig å stoppe. Solsjenitsyn kalte det Det røde hjulet.

En av hovedaktørene i Russiagate, FBI-agenten Peter Strzok, sa nylig at høyresiden er den som bruker vold og var i stand til alt. Demokratene ønsker at noe skal skje som kan gi dem et påskudd til unntakstiltak som under pandemien.

De har gått fra krise til krise. Det gjør også vi. Derfor stilles det ikke spørsmål ved fullmaktslover a la den nye pandemiprotokollen Stortinget vedtok med 111 stemmer.

Jeg har lenge påpekt parallellene mellom utviklingen i USA og Vest-Europa. I dag klarte NRK Dagsnytt å gjøre en vri på at legdommere er dominert av hvit middelklasse. Her utnytter man et kjent sosiologisk fenomen til å hetse den norske flertallsbefolkningen.

Dette har NRK lært i USA.

Amerika er landet som har opphøyet Orwells nytale til maktspråk.

De hadde ikke klart det uten medienes villige medløperi.

For å knekke Trump har imidlertid den dype staten vært nødt for tre frem på scenen og blottlegge seg og sine metoder:

En vill konspirasjon om at Trump var Putins håndlanger har dannet presedens. Etter at han ble valgt – systematiske lekkasjer fra CIA, FBI og justisdepartementet til mediene som pisket opp et hysteri.

To riksrettssaker hvorav den ene bygget på anklager som Demokratene visste var usanne. Det var ikke Trump som presset Ukraina, det var Biden og han skrøt av det senere for åpen scene.

Raidet mot Mar-a-Lago var så ekstraordinært at det selv innen FBI var murring. Ingen president har fått den behandling Trump har fått.

51 tidligere etterretningstopper satte sine navn under et offentlig brev som sa at Hunters laptop hadde alle kjennetegn på å være russisk desinformasjon. Det var Tony Blinken som tok initiativ til underskriftskampanjen. Alle visste det var en løgn. FBI hadde sittet på laptopen siden desember 2019.

Med etterretningsnavnene i ryggen kunne Biden angripe Trump i presidentduellen for å være en russisk influenser.

Norske medier har vært med på prosessen hele veien.

Hva sier det om utviklingen av vår egen presse og dens rolle? Er det mulig at redaksjonene ikke lenger klarer å skille fakta fra fiksjon? Leser de kun New York Times og Washington Post?

De etablerte mediene har lidd et tillitshavari blant den jevne borger. De stoler ikke lenger på mediene.

I stedet har det blomstret en flora av alternative medier. Det er disse som er i fremgang. Men de ignoreres av norske medier.

Har noen norske lesere fått med seg fenomenet substack der populære skribenter kan gjøre suksess helt på egne premisser? Kan det ha noe å gjøre med at norske medier ikke liker pressefrihet? De vil kun ha autoriserte meninger.

Hvis breitbart.com eler Fox News nevnes er det med etiketten høyreorientert. Det betyr: Ligg unna!

Det er fragmenteringen av mediebildet som gir håp. Sannheten finnes i tusen små bekker som sammen blir en stor å.

Når mediene er på samme side som CIA forstår folk at de er kompromittert. Det er ikke mange år siden CIA var et dirty ord i norsk offentlighet. Nå hører vi ingen maktkritisk selv om avsløringene står i kø på nettsteder som thegatewaypundit.com, revolver.news, reaclearpolitics.com, tabletmag.com, amgreatness.com, citizenfreepress.com, thewesternjournal.com. Heller ikke rumbles eksplosive vekst får omtale.

Norske medier oppfører seg som ML-bevegelsen: Det viktigste var å drepe motstanderen med etiketter som gjorde han til damaged goods.

Memer så enkle at alle kunne lære dem, var standard: Klassefiende, på historiens skraphaug. Høyredreining. Det er som vi lever i et script forfattet av Sigurd Allern og Pål Steigan.

Demoniseringen av Trump og Maga er inspirert av jakobinere og bolsjeviker.

For hvert eneste steg i prosessen mot Trump har mediene fulgt lojalt opp. Folk tror det er Trump som er den store skurken. Bare han blir fjernet vil ting bli normale.

Mediene støtter at politiske myndigheter på delstatsnivå kan gå inn og fjerne presidentens hovedutfordrer fra stemmeseddelen. Det virker som et logisk skritt: Hvis Trump sto bak 6. januar er det bare rett og rimelig. Eller?

Men selv ikke Demokratene har klart å bevise det. For hver omdreining på skruen demonterer de fundamentale prinsipper for fair play og rettsstatens prinsipper: Alle har rett på uskyldspresumpsjon: At de vurderes uskyldige til saken er prøvd og dømt. Det prinsippet opphevet Demokratene og FBI, CIA og justisdepartementet allerede i 2016 da de konstruerte konspirasjonen om at Trump var et instrument for Putin.

Vi vet nå mer enn noensinne on hvordan the Dossier ble skapt. Christopher Steele hadde vært sjef for britisk etterretning i Moskva. Han fikk materialet om Trump fra sine russiske kontakter. Putin visste altså hele tiden at The Dossier var fake news. Han følte seg ikke det minste tråkket på tærne. Han kunne fornøyd se på at USA ødela seg selv.

Den tanken har ikke falt norske kommentatorer inn selv om den er nærliggende om man ser på bevisene.

Men norske medier er ikke interessert i fakta. De er kun opptatt av dydsposering og moral. Det samme er ekspertene de bruker. Bernt Hagtvet og Hilmar Mjelde har ikke turt å si at Trump er fascist før nå når Demokratene sier at valget i 2024 er et spørsmål om demokratiets være eller ikke være. Det er en eksistenskamp.

Hvis du godtar premisset er du solgt.

Hele vår politiske samtale er nå basert på premisser som gjør konklusjonene uunngåelige og låser politikken, gjør den til et bundet mandat: Klima, Ukraina, overvåking, regulering, våpeneksport og Trump.

Diskusjonen er redusert til hvordan man kommer raskest og mest effektivt til målene, men det er ingen diskusjon om målene. Med et fint ord kalles dert rasjonale: Hva er begrunnelsen for det som gjøres? For samfunnet omformes i rasende tempo.

Hven trekker i trådene?

En gammel film med Jan Voight heter The Runaway Train. Hvordan stoppe et ekspresstog som er ute av kontroll? Slik oppleves politikken av mange. De er ute av stand til å påvirke det som skjer. I stedet for å prøve å snakke med folk opptrer politikerne uaffisert. At demokratiet virker frakoblet synes ikke å angå dem. De har glemt at de er valgte representanter. At det er folket som «eier» Norge og at demokratiet er systemet som skal sørge for at det skjer.

De har et nytt system i ryggen og de er overbevist om å være på parti med det vinnende teamet.

De benytter seg av menneskets nedrigste instinkter: Angiveri, tysting, misunnelse.

Janteloven er praksis i dagens vestlige demokrattier: Tror du ikke vi vet noe om deg?

De har i dag teknologiske muligheter til å realisere denne trusselen.

De er i ferd med å vite alt om oss.