Masdar City i Abu Dhabi skulle bli verdens første «nullutslippsby», og er nok et eksempel på politisk stormannsgalskap fra politikere grepet av massehysteri. Gruppetenkning gjør at politiske fantasiprosjekter uten realfaglig grunnlag erklæres som virkelighet, og deretter blir fremstilt som en uunngåelig fremtid, for så å forsøkes realiseres gjennom enorm bruk av skattepenger. Samtlige «klimatiltak» har dette falske grunnlaget, og derfor går de alle på trynet – og det skjer ikke bare i Norge.
Rett ved flyplassen i Abu Dhabi (hvor ingen elektriske passasjerfly kommer til å lande), ligger det som skulle bli verdens første «klimavennlige» by, bygget på store visjoner og hårete mål. Etter 17 år og ufattelige kostnader har også dette klimaprosjektet blitt en dundrende fiasko. Målet var å skape verdens første by uten utslipp av plantenæringen CO2, drevet av såkalt fornybar energi, og med sirkulærøkonomi uten søppel. Byen skulle altså bli det småskalaforsøket som aldri er gjennomført for «grønt skifte».
Selv etter 17 år er bare ti prosent av byen bygget ut, og selv om alle byggene har solpaneler på taket og et solkraftverk på 10 megawatt gjør så godt det kan, så dekkes ikke behovet for strøm for bare 11.000 innbyggere – både fordi solpaneler fungerer dårligere i ørkenvarme og fordi solen faktisk går ned hver dag. Derfor er trafikken preget av drivstoffbiler, og strømnettet er koblet til det offentlige kraftforsyningen drevet av olje og gasskraftverk
En oljesjeik som er besatt av å bli kvitt oljen
Tanken om å bygge verdens første «klimaby» har sitt opphav hos Sultan Al-Jaber, som ikke bare leder Emiratenes oljeselskap, men som også ledet årets klimatoppmøte COP28. Klimabyen skulle få 50.000 fastboende og 40.000 pendlere, og alt skulle blir grønt, gromt, frodig og fantastisk innen 2016. Hvorfor Emiratene ønsker å bli ledende innen klimapolitikk og omstilling vekk fra det Emiratene selv lever av, virker totalt ulogisk.
Forklaringen er psykologisk: Det viser hva et kollektivt massehysteri faktisk gjør med hjernen til mennesker, og hvordan all logikk, fornuft og realfaglig integritet fordamper overfor gruppetenkning. Fenomenet massehysteri følger ingen logikk eller matematikk, og overvelder mennesker av alle sosiale klasser, bakgrunn, inntekt, utdannelse, intelligens. De eneste som er immune, er mennesker som er genuint usosiale og frakoblet sosialt gruppepress – en svært sjelden egenskap i alle samfunn.
Innen sosiologi og psykologi er massehysteri et fenomen som oppstår på grunn av ekte eller innbilte kollektive trusselillusjoner, skapt at ryktespredning og frykt. Forløperen for et ektefødt massehysteri er massesuggesjon fra pressgrupper, menneskemengder, media eller politiske aktivister, som sprer sterke og følelsesladde appeller om fremtidige konsekvenser som fremstilles som fakta. Reaksjonene dette medfører kan utløse en psykologisk kjedereaksjon inn i et massehysteri, hvor hele samfunnsutviklingen er basert på noe som hverken er reelt eller gir noen logisk eller realfaglig mening.
Fiaskoen må kamufleres
Toppledere, sultaner, statsministre, kongelige og denslags, er ikke så glade i å stå avkledd som keisere uten klær eller «lettlurte idioter» som det også kalles – derfor er den offisielle forklaringen ikke at det var noe galt med visjonen eller planen. Det var finanskrisen i 2008 som forstyrret utviklingen av boligmarkedet og ødela for utviklingen av suksessen. Jada.
For å redde stumpene fremstiller Emiratene Masdar City fortsatt som en delvis suksess, fordi masse er lært, og byen er fortsatt et viktig forskningslaboratorium. Her skal man finne løsninger på den truende klimakrisen, og drive forskning på energiomstilling vekk fra hydrokarboner. Lykke til med det.
Hvis man derimot er nøkternt ærlig, viser alle resultater fra «klimabyen» det Emiratene ønsker å skjule: Prosjektet har feilet fordi utslippsfrie byer er et teoretisk fantasiprodukt. I stedet for å late som om det kommer til å virke, burde byen brukes som skrekkeksempel på hva klimahysteriet er i ferd med å påføre ALLE byer og samfunn i verden: Kostnader, energimangel, tomme bygninger, dysfunksjonelle løsninger og fiasko.
Kollapsen for «klimabyen» er en kraftig advarsel
Under COP28 ble FN-landene enige om at Verden må omstille seg vekk fra fossile brensler, noe som er umulig med dagens teknologi. De ble også enige om at utbyggingen av sol- og vindkraftverk skal triples innen 2030, noe som vil ødelegge energiforsyningen og ruinere landene som forsøker. Derfor er Masdar City nok en advarsel om «klimatiltak» som ikke fungerer.
Det lille man måtte få ut av Masdar City vil uansett ikke ha noen relevans for nordiske land: Målet for denne ørkenbyen er å bli kvitt varme, noe som i stor grad kan oppnås med skygge fra trær, arkitektur og byggematerialer. Løsningene handler om å bli kvitt energi. Det finnes ikke noen slik enkel og billig måte å kvitte seg med kulde på, hvor man er avhengig av å tilføre energi konstant gjennom seks måneder med mørke og vindfattig vinterkulde.
Jo lenger nord (eller sør) en by ligger, desto mer avhengig blir befolkningen av billig og stabil energi. Klimahysteriet og den fiktive «energiomstilllingen» er mye dyrere og farligere for polare byer enn ekvatoriale byer. Prosjektet i Abu Dahbi viser hvor vanskelig det er å oppfylle drømmen om «utslippsfrie byer», uansett hvor mye oljepenger du har.
Likevel prøver norske politikere å gjøre nettopp det, ikke minst gjennom de politiske eksperimentene som skal gjøre Oslo «klimanøytralt», uansett kostnadene ingen vil redegjøre for. Alt foregår uten konsekvensutredninger, risikovurdering eller økonomiske overslag. Slik er gruppetenkning og massehysteri i ferd med å ruinere nordmenn og frata dem velferdsgodene, uten at noe som helst av verdi vil oppnås.
Før jobbet folkevalgte for samfunnet og velgerne. Nå jobber de for egne visjoner så de kan vinne priser.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.