Landets første ikke-binære prest ble søndag vigslet i Nidarosdomen, etter å ha blitt løftet inn i yrket av presteskapet. I ungdommen mente Alex Ramstad Døsvik (29) at kirken var noe tull. Så ble han kristen, «skeiv» og en kirkegjenger som ville endre kirken. – Du må bli prest, oppfordret daværende biskop i Nidaros, Tor Singsaas.
Søndag 28. januar ble Nidarosdomen åsted for det medier og kirken beundrende kaller en «historisk hendelse». Landets første ikke-binære og transseksuelle prest ble vigslet til prestegjerningen i nasjonalhelligdommen.
I Nidarosdomen ligger vår nasjonalhelgen Olav den hellige og også flere av de andre norske kongene begravet, og den snart tusen år gamle katedralen ble utvalgt til Norges kroningskirke i landets første grunnlov. Det var altså en høytidelig ramme rundt prestevigslingen av den ikke-binære og transseksuelle presten. Det vil si en prest som ble født som jente, men som nå foretrekker å ikke bli ansett som mann eller kvinne, og som dermed er et slags intetkjønn, etter gammeldags målestokk.
Populær transaktivist
Alex Ramstad Døsvik har i årevis fått svært stor oppmerksomhet fra mediene, som tydeligvis har likt at en transaktivist utdanner seg til prest.
– 31. mars er det transsynlighetsdagen. Jeg er ikke alltid så aktiv utad som aktivist som det jeg skulle ønske, jeg har rett og slett ikke kapasitet til det. Likevel, jeg har en stemme, og nå skal jeg bruke den, skrev Døsvik på Facebook 31. mars i 2021.
Den nyvigslede presten har fortsatt transaktivisme som profilbilde på Facebook.
Ikke bare pressen, men også presteskapet, har hatt sans for kombinasjonen transaktivist og prestestudent, og har løftet personen opp og frem. Den norske kirke i Nidaros og biskop Herborg Finnset var blant de kirkelige som jublende gratulerte den nye presten da festgudstjenesten var over, og som hadde holdt en tale om hvor flott det var nettopp med denne prestevigslingen:
– Det er også en viktig dag for mange andre; det er en historisk dag. Gjennom at du er så tydelig på hvem du er, Alex, er du og vi nå med på å vise at kirkas dører er åpne for et større mangfold – også i prestetjenesten.
– Viktig dag i Domen i dag. Guds velsignelse, Alex, skrev biskop Herborg på Facebook, med et bilde som viser den nye, ikke-binære presten, omgitt av blant annet nåværende og tidligere biskop i Nidaros, og link til omtale av vigslingsgudstjenesten. Også Nidaros bispedømme la ut en lignende gratulasjon på Facebook.
– Det er en historisk dag. Gjennom at du er så tydelig på hvem du er, Alex, er du og vi nå med på å vise at kirkas dører er åpne for et større mangfold – også i prestetjenesten, sa biskop Herborg i sin tale i katedralen.
Ble «oppdaget» av biskop Singsaas
Det var tidligere biskop i Nidaros, Tor Singsaas, som først oppdaget at aktivisten var midt i blinken for Den norske kirke. De møttes første gang i 2011. Da var det kirkelig ungdomsting, og unge Alex ville grille biskopen:
«Han var målrettet og fokusert på at Tor Singsaas måtte stå til ansvar for kirkas syn på skeive», fortalte NRK i et intervju i 2019.
Da kalte de Alex for «han», med overskriften «Kirkekrigeren».
Alex ville altså konfrontere biskopen. Dette var i 2011, og tenåringen krøllet sammen de utfordrende spørsmålene da det ble klart at biskopen var liberal nok.
«For det var ikke denne biskopens skyld at andre i kirka er bibeltro kristne og dermed har et syn som gjør det vanskelig for ham å være seg selv,» skrev NRK om saken dengang.
Den «skeive» tenåringen fikk straks mange verv og muligheter i Den norske kirke. Siden har Alex Ramstad Døsvik vært representant i Nidaros bispedømmeråd i åtte år, vært delegat på Kirkemøtet, og i 2020 ble Alex valgt til lekmedlem av Kirkerådet, som leder kirkens arbeid på nasjonalt plan. Pluss at han for lengst var oppdaget som prestepotensial av Nidaros-biskopen.
«Da Alex fikk snakke med Tor Singsaas etterpå (ved første møte i 2011), ble det et avslappet møte. Han ble også godt tatt imot av de andre som var på ungdomstinget. Det ga ham kraft til å kjempe for det han tror på, nemlig en kirke som er åpen og inkluderende. Etter hvert ble han også oppfordret av Tor Singsaas til å bli prest», skrev NRK i 2019.
Ville ikke bli prest
Også Adresseavisen har skrevet om hvordan Alex ble «oppdaget»:
– Å bli prest var uaktuelt. Jeg ville ikke jobbe i Den norske kirke. De viet ikke likekjønnede par, så det var jeg ikke interessert i, sa 29-åringen i et stort intervju nå dagen før vigslingen.
Biskop Singsaas var den første som ymtet frempå om at presteyrket kunne være noe for Alex, skriver Adresseavisen videre:
– Jeg svarte sikkert at «hyggelig du sier det, men det er ikke det jeg vil bli», men inni meg tenkte jeg: Nei takk!
– Du følte deg ikke hjemme i kirka? spurte Adresseavisen om hvordan det hele begynte.
– Ikke nok til at jeg ville jobbe der. Jeg hadde deltidsjobb, men ville ikke bli prest.
Ville bli prest likevel
Ramstad Døsvik endte med å studere til prest likevel, og avsluttet sist desember fem og et halvt års studier ved Det teologiske fakultet i Oslo. Selv om Alex i 2013 «følte seg forrådt av kirka», skrev NRK i 2019:
«Da flertallet i bispemøtet, altså alle biskopene, høsten 2013 sa nei til at folk med samme kjønn kan få gifte seg i kirka, ville Alex først bryte med Den norske kirke i protest. Men fordi han fortsatt ønsket å bli hørt, bestemte han seg for å kjempe for saken innenfra.»
Dessuten har Åpen kirkegruppe, kirkepolitikerne som jobber for de «skeive», fått så stor politisk makt i DNK at det ble åpnet for kirkelig vigsel av likekjønnede i 2016, selv om vedtaket da var sterkt kirkesplittende.
Norges første ikke-binære prest som også er transperson, er oppvokst på landsbygda i Trøndelag, i en ikke så kristen familie, ifølge intervjuer han har gitt.
«På jenterommet i kjelleren på gården hvor han vokste opp, var han vant til å kjenne seg helt alene. Alex ble mobbet og kjente seg utestengt av de andre jentene på skolen. Han fikk behandling for en depresjon og prøvde å finne ut hvem han var. Han forelsket seg i andre jenter, men kjente ingen andre skeive», skrev NRK i 2019. Og:
Kirka bare tull
«Alex ville egentlig konfirmere seg borgerlig, for han tenkte at det bare var tull med kirka. Foreldrene sa at det var greit, men at han i så fall måtte betale for festen sin selv. Den beskjeden gjorde at Alex valgte betalt fest og kirka.
Alex, som da hadde et typisk pikenavn som han ikke vil oppgi, konfirmerte seg i Ørland kirke i mai 2009 i Meldals-bunad.»
Før den tid var det nødvendigvis konfirmasjonsforberedelser. Blant annet spilte et kristent band for konfirmantene, og Alex ble «frelst». Til NRK fortelles det at det var en bassist på scenen i ei Strømsgodset-skjorte som avgjorde saken, midt i Rosenborg-land:
Alex tenkte: «Shit, det var kult, kan kristne folk være så kule?». Med det var en gnist tent. Han kjente ingen unge som var kristne, og ble overrasket over at kristne kunne være «vanlige folk».
Dermed ble han gradvis en del av kirken, og politisk aktiv både i Ungdomstinget i DNK, i SV og i Skeiv ungdom.
Alex kom ut av skapet som 14-åring og fortalte hjemme at hun var lesbisk. Det var uproblematisk. Det var kanskje en tilfeldighet at hun oppdaget at hun var transseksuell? I hvert fall var det en venn som satte henne på tanken, skriver Adresseavisen:
«En av årsakene var hens voldsomme reaksjoner på at de som ungdomspolitikere i SV skulle deles inn i kjønn i formøter til større møter.
– Jeg syntes det var et håpløst opplegg og reagerte kraftig.
Vennen spurte: «Det kan hende dette er et helt vilt forslag, men har du tenkt på at du kanskje er trans?»
– Da åpnet det seg en mulighet. For mange ville det ha vært et sjokk å bli spurt om det, men jeg fikk det til å rime ganske fort.
– Jeg var allerede aktiv i Skeiv ungdom, og kjente til begrepene fra før, men jeg hadde aldri tenkt at det kunne være meg. Samtidig samsvarte det godt med holdningene mine til kjønn som en konstruksjon.
Behandling fra Pirelli Benestad
Alex er en av dem som fra talerstolen fikk Den norske kirke til å akseptere likekjønnede ekteskap i 2016. Den seieren bidro til «prestekallet», men først ville han i gang med en prosess «for å få uttrykke det kjønnet han kjenner seg som». Fastlegen på Ørland og sexolog og transperson Espen Esther Pirelli Benestad ordner et behandlingsopplegg som starter med kjønnshormonet testosteron, forteller NRK. Pluss at Alex brukte binder, som presser inn brystene.
I 2018 startes studiene for å bli prest. Og 27. januar 2024 er han prest, vigslet i Nidarosdomen.
Det har vært få kritiske stemmer mot at en ikke-binær transperson skal vigsles til prest, få i pressen og få fra kirkelig hold, i hvert fall som har kommet frem. En av de få er Therese Egebakken, tidligere kirkerådskollega med Ramstad Døsvik. Hun er også tidligere leder for Frimodig kirke Ung. I et innlegg på Facebook skriver hun at hun synes det er «ganske alvorlig at dette skjer i kirken». «Det bør i det minste komme en teologisk avklaring/forklaring fra den åndelige ledelsen (biskopene) i folkekirken rundt hva dette faktisk teologisk betyr, hvis de mener det er riktig at en person uten kjønn blir prest i kirken».
Egebakken er bekymret for hva Døsvik kommer til å formidle som sannhet i kirken, og hvordan personen vil forkynne om kjønn, skriver Vårt Land:
– Hvorfor reagerer ikke flere i ledelsen eller biskoper i det hele tatt skeptisk eller kritisk på dette? Dette er svært alvorlig. Jeg reagerer fordi dette handler om hva kirken faktisk mener er teologisk riktig.
Hva sier vi som kirke nå ved å gi stillingen til et menneske «uten kjønn»? At Gud skaper mennesket uten kjønn? Er dette korrekt bibelsk lære? Stiller virkelig biskopene seg bak dette? Hvorfor er det så taust? Vi vet godt hvor tydelig Bibelen er på at Gud skaper mennesker til å være enten mann eller kvinne? spurte Egebakken. Uten å få særlig med svar.
Fykse Tveit fremhevet også Alex
Biskopenes øverste leder, preses Olav Fykse Tveit, er en av mange som har fremhevet Ramstad Døsvik på veien mot å bli ikke-binær, vigslet prest. Det gjorde han alt i 2021, i en Morgenandakt i radio, der NRK bad ham være Pride-relatert.
Preses holdt andakt om en transkjønnet prest. Det vakte reaksjoner, skrev Vårt Land:
«På spørsmål om det er rom i Den norske kyrkja til å ha vigsla teneste om ein har bytta kjønn, svarar preses kontant:
– Ja.
– Dette er ikkje eit teologisk spørsmål, slik eg ser det, held Fykse Tveit fram. For preses handlar eit kjønnsskifte først og fremst om det han kallar biologiske, medisinske og psykologiske føresetnader og behandlingar.
Teologistudent og kirkerådsmedlem Ramstad Døsvik satte pris på andakt og uttalelser fra preses.
Ikke-binær utmelding eller innmelding?
– Teologi kan påvirke alt for oss, men alt me opplever, kan òg påvirke teologien. Det viktigaste me gjer som kyrkje, er å møte menneske slik dei er. Det er jo ikkje akkurat slik at kyrkja går opp i medlemstal for tida, sa studenten.
– Kan ein slik bodskap bidra til å betre medlemstalet? spurte Vårt Land.
– Det er iallfall ein måte å ikkje skremme folk bort på, mente den nå nyvigslede presten.
Så da gjenstår det å se effekten av det ikke-binære i kirken.