Et planlagt vindkraftanlegg i Bjerkreim kommune kan ødelegge TV-signalene og svekke Norges forsvarsevne, hevder kritikere. Statkraft ber de om å slappe av.
Statkraft planlegger å bygge et vindkraftverk på Moifjellet i Bjerkreim kommune. Hvis planene gjennomføres, kan to av Norges fem største vindkraftverk ligge i denne kommunen. Statkraft håper vindkraftverket vil produsere strøm fra 2028, skriver Stavanger Aftenblad.
En lignende plan ble stanset av Olje- og energidepartementet for ti år siden. Men Statskraft gjenoppliver drømmen, og gjør et nytt forsøk. Det er snakk om et stort anlegg på 15,4 km2 på Moifjellet, med 40 vindturbiner som er opp mot 200 meter høye.
Altså 40 turbiner tilsvarende høyden på to fotballbaner, to frihetsgudinner eller mer en to av Stavangers nye høyhus, K8.
TV-signaler og forsvarsevne kan svekkes
Kritikken lar ikke vente på seg.
– TV-signalene vil bli ødelagt. Bilde og lyd vil fryse. Ikke bare i Bjerkreim, men i store deler av Rogaland, også i Stavanger, sier administrerende direktør i Norges Televisjon (NTV), Trude Malterud.
– Våre sendere trenger fri vei i lufta for signalene, men slike vindkraftverk som dette kan fjerne signalveien.
Også Forsvaret er kritisk.
– Det er alvorlig. Det ville forstyrret luftovervåkingen, og gjort den vanskeligere, sier seniorrådgiver i Forsvarsbygg, Steinar Nilsen.
Nilsen mener luftforsvarsevnen vil svekkes av anlegget. To mil unna Moifjellet ligger en av Norges viktigste luftovervåkningsradarer. Forsvaret frykter at denne vil bli rammet av vindkraftanlegget.
– Radaren sender ut elektromagnetiske pulser for å fange opp fly, men vindturbinbladene vil reflektere disse tilbake til radaren. Dette vil skape støy på radarbildet og falske målangivelser, sier Nilsen i Forsvarsbygg.
– Radaren vil oppfatte rotorbladene som et flygende objekt?
– Ja, rotasjonen til turbinen gjør at radaren kan oppfatte at det er et fly et sted der det ikke er et fly, svarer han.
Statkraft beroliger
Prosjektleder for Statkraft, Andreas Stokke, er optimistisk med tanke på å løse begge signal-utfordringene.
– Vi må jo sammen med aktørene finne mulige løsninger på deres utspill, sier han.
– Vi mener at dette området er godt tilrettelagt for utvikling av vindkraftverk, fordi det er god vindressurs, god tilgang på nett og nærhet til offentlig vei.
Statkraft håper å få sendt inn konsesjonssøknad i 2024, og at den bli godkjent året etter. I så fall vil byggingen starte 2026.
Det vil neppe overraske mange om det også vil oppstå lokale protester mot det massive anlegget midt i et flott naturområde.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.