EU-kommisjonen suspenderer all støtte til UNRWA og ber samtidig at det nedsettes en uavhengig kommisjon oppnevnt av EU som skal foreta bokettersyn og sjekke alle ansatte.
EUs kunngjøring kommer på toppen av de til sammen 12 landene som har varslet suspensjon av støtten. Tilbakekallelsen av støtte er nå så massiv at UNRWA-ledelsen må foreta seg noe for å vise at de er lydhøre. Det mest nærliggende er at lederen, Lazzarini, stiller sin plass til disposisjon.
Blant pro-palestina-lobbyen reageres det med sjokk og vantro.
– Det som sjokkerer meg mest med dette, er at de innstiller hjelpen nå. Dette er en kollektiv avstraffelse av alle palestinerne i Gaza. Hadde de varslet at de vil se på dette når Gaza-krigen er over, hadde det vært greit nok, sier seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved fredsforskningsinstituttet Prio til NTB.
UNRWA har 30.000 ansatte så det er snakk om et omfattende arbeid å klarere alle.
Jensehaugen fester lit til at UNRWA kan foreta selvsjekk. Det stoler åpenbart ikke EU på og det er det kanskje en grunn til. Hvis man skal ha tillit til resultatet bør kontrollen foretas av en uavhengig instans. Dette er ganske grunnleggende. Store byråkratier kan ikke vurdere seg selv.
– Dette er fryktelig vanskelig å forholde seg til. Det er en irrasjonell, ideologisk reaksjon i den forstand at det er helt rasjonelt at de krever at de som har deltatt i Hamas-angrepet, må stilles til ansvar og straffes. Men det gjør UNRWA. Det er helt åpenbart at dette er ideologisk begrunnet når de sanksjonerer UNRWA i sin helhet, sier han. (NTB)
Man kan heller si det er en rasjonell reaksjon. Hvis UNRWA skal ha en fremtid må det ryddes skikkelig opp. Hjelpen vil komme frem uansett.
NTB antyder at det foreligger en konspirasjon: Anklagene er timet. Hensikten har vært å kompromittere UNRWA og planene ble laget for over en måned siden.
Anklagene ble offentliggjort nesten en måned etter at Times of Israel skrev om en hemmeligstemplet rapport som omhandlet hvordan Israel skulle sørge for å presse UNRWA ut av Gazastripen.
Det første skrittet skulle være å sverte UNRWA-ansatte ved å koble dem til Hamas-angrepet.
Målet er å presse UNRWA ut av Gaza og på sikt legge ned arbeidet som gjøres i leire på Vestbredden, Jordan og Libanon. Jensehaugen mener suspenderingen vil skade Vestens omdømme i det globale sør, som det nå heter.
Men man kan jo spørre hvorfor ingen arabiske land har steppet inn og tatt seg av palestinerne. De har penger nok, men det forventes at vestlige land skal gjøre jobben.
– I det globale sør forsterker dette inntrykket av et hyklersk Vesten. Det minsker vestlige lands makt og innflytelse og gir et sterkt inntrykk av at den normbaserte verden som Vesten hevder å stille seg bak, ikke er universell.
– Det oppfattes som at Vesten er villig til å straffe en befolkning som lider under det som kan være et folkemord. Og det gir rom for aktører som vi ikke synes noe om, som Russland og andre land som kaster seg inn og sier: «Se her!», sier han. (NTB)
Norge leder Giverlandsgruppen og står i første rekke blant donorene.
7. oktober kan utløse en større debatt om UNRWAs rolle. Den har vært under oppseiling lenge.
Hvis det har skjedd en politisering av hjelpearbeidet så er det av land som ønsker å legge ned UNRWA, mener Jensehaugen.
Ifølge Jensehaugen har det over tid utviklet seg en ekstrem politisering av bistanden til UNRWA. Og det er ikke bare i Israel at FN-organisasjonen blir uglesett.
– En del sentrale aktører, i land som USA, Tyskland og flere andre EU-land, har et utgangspunkt som gjør at de ikke liker UNRWA. De argumenterer for at den er med på å opprettholde palestinernes flyktningkrav, og at uten UNRWA så ville ikke palestinerne ha holdt fast i ideen om returrett til områdene som i dag utgjør staten Israel, sier Jensehaugen. (NTB)
Palestina-lobbyen ønsker at UNRWA skal opprettholde den palestinske diasporaen og håpet om en retur til Israel. Dette er i seg selv en driver bak palestinske krav som under Hamas er blitt ultimative: Israel skal vekk.
Så lenge Palestina-lobbyen ikke problematiserer disse holdningene vil UNRWA bli oppfattet som en hindring for fred.
Når humanitær bistand kobles til anklager om folkemord, blir også bistanden problematisk.
Jensehaugen frikjenner UNRWA for anklager om at de lærer ungene anti-israelske holdninger. Han sier FN må godta bøkene i landene de opererer i. Det er en tvilsom holdning når myndighetene er Hamas.
– For det andre har de kritiske landene en oppfatning av at UNRWA skaper antiisraelske holdninger gjennom skolebøkene sine. Dette hører jeg igjen og igjen. Det er også tatt opp i spørretimen på Stortinget her hjemme. Dette er en problematisk påstand, sier Jensehaugen og viser til at UNRWA alltid må bruke skolebøkene som gjelder i det landet de jobber i.
– Samtidig har UNRWA strenge krav til nøytralitet og bruker masse tid og ressurser på å følge opp sine ansatte for at de ikke skal spre antiisraelske holdninger. De er flinkere til dette enn landene de opererer i, sier Jensehaugen. (NTB)
Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!