Socialdemokraterna i Sverige fortsetter sitt arbeid med å reparere egne feil. De vil ikke stanse migrasjonen, men bedre integrasjonen. Men tiltakene som foreslås, virker ikke særlig lovende: Vi har hørt dette før.

Document skrev i november om hvordan Socialdemokraterna later til å forstå hvilken katastrofe deres innvandringspolitikk har påført Sverige. Med Lawen Redar i spissen kom partiet med en rapport hvor de innrømte at Sverigedemokraterna har hatt mye rett hele tiden. Men et samarbeid var selvsagt utenkelig, for SD hadde reagert for tidlig.

– Nej. Sverigedemokraterna har alltid varit emot invandring, oavsett hur många som kommer till vårt land. Nu utmanar de internationella konventioner och våra folkrättsliga åtaganden.

Det virker som reaksjoner kun er tillatt når utviklingen har gått så langt at point of no return allerede er passert.

S-rapport med sterk kritikk av partiets egen innvandringspolitikk

Nå er noen forslag til tiltak klare, og Aftonbladet fulgte Redar på et studiebesøk i det innvandrertette området Tjärna Ängar i Borlänge. Det blir fort klart at Socialdemokraterna ikke har noen planer om å redusere innvandringen, det er det samme gamle våset om å forbedre integrasjonen.

Redar ville egentlig ikke ta for seg temaet, men så rådførte hun seg med moren etter at hun fikk forespørsel.

– Jag berättade för mamma. Hon har alltid oroat sig för mitt politiska engagemang, eftersom hon själv fått betala ett högt pris för sitt, men nu sa hon ”Sverige mår inte bra, ni måste lösa integrationen”.

Redar, som regnes som en kommende stjerne i partiet, forklarer hvordan Sverige kan løse problemene.

– Alla människor i Sverige ska ha en aktivitet, det är ännu viktigare för utlandsfödda. Om man dessutom är krigsflykting så har man lämnat en svår situation i hemlandet. Den psykiska ohälsan är stor i den här gruppen, att sitta hemma och sakna mening är destruktivt, det ska ingen behöva utsättas för, sier hun.

Hvorfor er det viktigere for utlendinger enn for svensker å ha en aktivitet? Hvor mange av dem som ankommer Sverige er i realiteten krigsflyktninger?

Så kommer klassikeren med utsatte områder og «trangboddhet».

 Levnadsvillkoren i de utsatta områdena måste förbättras. Bostadsstandarden är undermålig. Trångboddheten är alarmerande. Man måste rikta politiken mot de här områdena och staten måste vara med och bistå. Vi ägnar all kraft åt att fundera på hur.

For vanlige svensker er det kun én mulighet hvis man ønsker å forbedre boligstandarden: Man må enten spare penger eller skaffe seg høyere inntekt gjennom innsats og strev. Eventuelt kan man flytte til et billigere område, hvis jobben tillater det.

Innvandrere som ikke jobber, vil uansett bo sentralt. Slik er det også i Norge, hvor innvandrere uten arbeid bor i Oslo, Norges dyreste boligområde.

Men utlendinger skal ikke hjelpe seg selv, her skal selvsagt staten, i praksis svenske skattebetalere, sørge for finansieringen. Dette reduserer selvsagt muligheten for svensker til å forbedre sin egen bolig- og levestandard. Derfor er det mange svenske pensjonister som er hjemløse; de har ingen bolig å forbedre.

Redar tror alle mennesker kan integreres.

– Ja. Det måste vara min målbild. Jag ger inte upp om människor.

Hun må dog innrømme at ikke alle ønsker å bli integrert.

– Nej. Men alla vill att det ska gå bra för barnen. Det ger oss oanade möjligheter.

Statistikken viser det motsatte. Andregenerasjons innvandrere gjør det ofte langt dårligere enn foreldrene. Utviklingen går i feil retning, og retten til familiegjenforening fører til at ektefeller hentes fra hjemlandet, noe som ikke akkurat bedrer utviklingen.

Redar snakker om plikt og rett, men man tror det ikke før man får se det. I et land hvor voldtekter og grov vold straffes med noen timers samfunnstjeneste, er det vanskelig å skimte et snev av plikt. Rettighetene er derimot uendelige, later det til.

Som alltid er det svært uklart hva som menes med ordet integrering. Personlig har jeg aldri forstått hva integrering betyr. Betyr det å forbedre morsmålsopplæring for 300.000 innbyggere i Oslo fra 400 nasjonaliteter? Dette later det til at tidligere bystyrepolitiker Ubah Aden (Ap) mener.

Hun mener det er noe å feire at vi snakker hundrevis av ulike språk. Men det er velkjent at det bor folk i Norge som ikke kan snakke norsk etter mange år i landet. Det tilsvarende opplever man i Sverige, noe Redar også har innrømmet.

Redar forsøker å forklare hva integrasjon betyr for henne.

– Integration handlar inte bara om att bli självförsörjande – det handlar också om värderingar. Sett till Sveriges nya demografi är kulturfrågorna lika viktiga som de ekonomiska.

Hun sier ikke hvilke värderingar som er nødvendig. Hun nevner ikke hvilke kulturfrågor som skaper problemer. Og når hun nevner økonomi, så er det neppe svenskenes økonomi hun tenker på.

Redar er i «godt selskap», siden hun angriper symptomene og ignorerer sykdommen.

– Det har kommit väldigt många människor till vårt land under några få år. Det har inte mötts av tillräckliga integrationsåtgärder, det har snarare lett till att segregationen har accelererat i vårt land.

Absolutt alle som fortsatt har noen aktive hjerneceller, forstår at man ikke kan lykkes med noe som kalles integrering hvis det kommer over 100.000 nye utlendinger til landet hvert eneste år. Men ingen viser politisk vilje til å ta i bruk den eneste medisinen som virker.

Selv å utvise grovt kriminelle utlendinger virker helt umulig. Ingen vurderer å kutte i stønader, stille krav eller endre på asylregler som kun fokuserer på hva som er best for utlendingene, mens opprinnelige svensker og nordmenn bare må leve med konsekvensene.

Til tross for at Redar er villig til å innrømme at Sverige og Socialdemokraterna har ført en mislykket politikk på dette området, er det utenkelig for henne å be SD om unnskyldning.

– Jag vill inte ge mig in i den diskussionen. Sveriges problem i dag och mitt fokus framöver handlar om integration, inte om migration.

Migrasjonen skal man altså ikke gjøre noe med. Det står der svart på hvitt, som risset inn i Sveriges gravsten.

Kjøp «Europas underlige død»!

Les også

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Mest lest

Les også