Alle de største nettselskapene har økt nettleien med i snitt 20 prosent. 

Nettleie er en avgift du betaler for å kunne benytte deg av strømnettet, og nå varsler strømselskapene at de ytterligere vil øke nettleieavgiften i 2024, skriver Klassekampen.

Nasjonalt har nettleia en middels stor husholdning betaler per kilowattime (kWt), i snitt økt fra 46,4 øre til 56,16 øre i 2023, ifølge Reguleringsmyndighet for energi (RME).

– Det tilsvarer en økning på 21 prosent, sier Bjørnar Araberg Fladen, seniorrådgiver i RME.

Nettleien er ikke en del av strømstøtteordningen, så det ingen hjelp å få fra staten.

Flere av de største nettselskapene varslet i desember om store prisøkninger i 2024. Her er noen eksempler:

• Tensio, som har 270.000 nettkunder og regionansvar for strømforsyningen til en halv million mennesker i Trøndelag, økte nettleien for 2024 med virkning fra 1. januar «i størrelsesorden 15–20 prosent». Selskapet anslår at det betyr 1350 kroner i året for folk i leilighet og 2500 for en enebolig.
• Arva, som sikrer strøm til over 120.000 i Nordland og Troms, økte nettleien med 13,9 prosent fra 1. januar.
• BKK, som har rundt 270.000 kunder vest i Norge, øker leien med 15 prosent fra 1. juli.

Ny milliardregning til norske strømforbrukere

Elvia, landets største nettselskap som leverer til nær en million kunder i Oslo og på Østlandet, opplyser at det er svært sannsynlig at de også øker nettleien i 2024.

Kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Tensio, sier at økningen går til å dekke økte utgifter.

– Det er flere årsaker som driver veksten i nettleia. Økte investeringer i nettet, høye renter, generell prisstigning og økt statlig forbruksavgift. Den viktigste enkeltfaktoren er likevel at Statnett avvikler nulltariff for bruk av sentralnettet. Det står for nesten 60 prosent av økningen, sier Eidem.

Statnett, som er nasjonalt ansvarlig for strømnettet, satte i 2022 tariffen strømkundene måtte betale til staten, til null. Det var fordi ekstremt høye strømpriser ga dem enorme flaskehalsinntekter.

I 2024 tror Statnett nivået på flaskehalsinntektene blir mindre, og selskapet gjeninnfører derfor avgift på bruk av sentralnettet. Regningen sendes til folk flest i form av økt nettleie, fordi strømnettet driftes etter selvkostprinsippet. Det betyr at strømkundene må betale for de økte utgiftene.

Flaskehalsinntekter er ekstra inntekter Statnett får når kraft overføres mellom områder med ulike kraftpriser.

Gunnar Løvås, konserndirektør for kraftsystem og marked i Statnett, forsvarer at de avvikler nulltariffen.

– Nulltariffen har vært et ekstraordinært tiltak i en periode med svært høye kraftpriser. Når flaskehalsinntektene blir vesentlig lavere må vi tilbake til normalen. Vi setter den likevel lavere enn den var før 2022, sier Løvås.