Onsdag kunngjorde Equinor og BP at de har annulert avtalen fra 2019 som Equinor inngikk med New York State Energy Research and Development Authority (NYSERDA) for Empire Wind 2-prosjektet, et havvindprosjekt som skulle gi en mulig kapasitet på 1.260 MW. Ikke overraskende er det lønnsomheten i prosjektet som utløser beslutningen, til tross for nesten endeløst av offentlig «risikoavlastning».

Akkurat som i Norge er havvind planlagt å bli en kritisk del av USAs fremtige energimix, hvor såkalt «ren energi» skal erstatte all bruk av hydrokarboner, og skape både arbeidsplasser, lønnsomhet og lave energipriser. Problemet er at resulatene av 40 års bygging av vindkraft undergraver alt ved dette narrativet. Optimismen er ikke bygget på fakta, men profittbegjær kombinert med klimahysteri.

I følge pressemelingen er beslutningen «drevet av kommersielle forhold, som inflasjon, renteøkning og flaskehalser i forsyningskjeden, som førte til at den tidligere inngåtte kraftsalgavtalen for Empire Wind 2 ikke var bærekraftig.» Equinor og BP mener likevel at havvind kan være en viktig del av fremtidens energimiks, og fastholder at havvind kan levere pålitelig fornybar kraft og økonomiske fordeler for staten og lokalsamfunnene.

Fiasko på fiako skaper større og større optimisme

Det er ikke mulig å finne empiriske tall som understøtter denne reklamen: Havvind er hverken billig, fornybart eller gir noen økonomiske fordeler, ettersom det er vesentlig dyrere å bygge og drifte enn landvind – som heller ikke lønner seg uten svært høye strømpriser og subsidier. Men vindkraftselgerne insisterer på at alt dette skal endre seg i fremtiden, bare politikerne kjøper flere vindmøller. Det blir aldri mange nok, og politikerne lar seg kjøpe.

Equinor forsøker å dempe skuffelsen i New York ved å hevde at dette bare er en «tenkepause», og at beslutningen med å bygge Empire Wind 2 vil fortsette. Det er samme sukkertøy som Freyr strør ut over samfunnet i Mo i Rana etter batterikollapsen, for erfaringsmessig blir slike «utsettelser» av såkalte klimatiltak gjerne permanente.

Landvind ble stoppet av folkeopprør, så nå er havvind den nye oljen

Alle vindkraftprosjekter er negativt påvirket av kostnadsinflasjon og begrensninger i verdikjeden. Det er ingen tegn til at dette skal snu med det første, og de enorme problemene og kostnadene vindkraft påfører samfunnet er uløselige: Jo mer vindkraft man bygger, desto større blir driftskostnadene, balanseproblemene og energiusikkerheten. Tall og fakta har imidlertid ingen effekt på Støre og hans krets:

I Hurdalsplattformer er havvind en sentral del av «grønt industriløft» som skal sikre at Norge forblir en industriell energistormakt i en tenkt fornybar fremtid. I mai 2022 lanserte Regjeringen en enorm satsing på havvind, med ambisjon om områder for 30 000 MW fra 1.500 vindturbiner på norskekysten innen 2040.

Dette er nesten like mye kapasitet som Norge har i dag, og Norge kan ikke absorbere så mye variabel og væravhengig strøm, derfor skal mesteparten av den produserte kraften gå til andre land. Norske skattebetalere og strømkunder skal imidlertid sikre byggingen og driften, mens staten og vindbaronene sitter igjen med profitten.

Det er kjernepunktet i «grønt skifte» og Norge som «Europas Batteri». Les boken «Et Varslet Energisjokk», og bli sjokkert for alvor – den eneste boken som forteller hele historien bak strømkuppet.

Les også

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Mest lest

Les også