Tidligere statsminister Erna Solberg (H) vil koble bistand og behandling av søknader om asyl. Også Jonas Gahr Støre (Ap) åpner for å henvise asylsøkere til trygge tredjeland.

Den massive migrasjonen er i ferd med å skape seriøse problemer for flere europeiske land. Ingen tror lenger på Angela Merkels påstand fra 2015: «Wir schaffen das». Både den tyske og den europeiske gjestfriheten er forduftet.

Flere europeiske land jobber med alternative løsninger når det gjelder håndteringen av asylsøkere, skriver Vårt Land.

Nå ser Merkels etterfølger som forbundskansler, sosialdemokraten Olaf Scholz, nærmere på en italiensk løsning:

Italia vil gi Albania raust med euro for å slippe å behandle bunker med asylsøknader. Det skal bygges mottakssenter i Albania.

Scholz peker på at Albania snart kan bli EU-medlem. Men CDU ønsker å rette blikket mot land Rwanda eller Ghana i Afrika, eller Moldova og Georgia.

Britene har inngått en avtale med Rwanda. Denne ble inntil videre stanset av britisk Høyesterett, som mente avtalen brøt med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (ECHR). Avtalen er nå reforhandlet for å tilpasses kravene til ECHR.

Nok en britisk innenriks­minister lover å stanse båtmigrantene

Erna Solberg ber nå regjeringen om å utrede en lignende norsk løsning. Hun mener blant annet at man kan knytte viljen til å opprette asylmottak til norsk bistand. Høyre mener Stortinget må sørge for at Norge «ikke blir et foretrukket land å søke beskyttelse i».

Statsminister Støre er ikke helt avvisende, og Ap har tidligere lekt med tanken.

I 2021 lovet partiets innvandringspolitiske talsmann, Masud Gharahkhani, at får Ap makten, vil også Norge åpne for å sende asylsøkere til tredjeland utenfor Europa og at hele asylprosessen behandles der. I dag er han stortingspresident.

Støre-regjeringen sier i Hurdalsplattformen at de vil benytte handlingsrommet i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa, dersom de har kommet til Norge via dette landet.

Men Støre uttrykker noen forbehold til Vårt Land.

– Altså, jeg mener det er en forskjell her i det vi ser utvikle seg i Europa. Hvis du har kommet til et land og fått trygt opphold og så reiser videre, så er retur til det landet der du har trygt opphold et aktuelt spørsmål.

Men Afrika er ikke aktuelt.

– Når det gjelder den delvis britiske ideen, som er blitt avvist i britiske domstoler, om å sende folk til et land i Afrika, så er ikke det en idé vi mener det er verdt å forfølge.

Spørsmålet er da hvilke land Støre har i tankene. De aller fleste migrantene kommer jo fra Afrika og Midtøsten, i tillegg til en evig strøm fra Pakistan og Tyrkia. Samlet kalles disse landene MENAPT-landene.

Hvis målet til Støre er å jonglere asylsøkere rundt i europeiske land, så er det vanskelig å se for seg hvordan dette skal hjelpe. Det er en enkel sak for migranter å forflytte seg fra Albania til Norge.

Med beina plassert på norsk jord har våre myndigheter vist en forbløffende mangel på evne til å sende ut selv de verste hyperkriminelle migrantene som definitivt ikke fortjener flyktningstatus.

Dessuten utgjør asylsøkere kun en liten del av de som ankommer Norge. Familiegjenforening og mer eller mindre legitim arbeidsinnvandring utgjør langt flere personer.

I tillegg har Norge mottatt rundt 70.000 flyktninger fra Ukraina de to siste årene, og de fleste ukrainere har ikke noe ønske om å returnere, selv i fredssituasjon, ifølge meningsmålinger.

Det er med andre ord lite som tyder på snarlige endringer i norsk asylpolitikk, selv om det er mange som mener at det haster:

Tilstrømmingen av flyktninger og migranter til Europa hittil i år er den høyeste siden 2016, melder Frontex.

Over en million asylsøkere til Europa i 2023

Høyre og Arbeiderpartiet har ledet landet inn i den situasjonen vi nå er i. Spørsmålet er om det er særlig mange nordmenn som tror disse styringspartiene er de rette til å føre Norge ut av den situasjonen de selv har skapt.

Det er ikke vanskelig å finne effektive tiltak, hvis målet er å redusere tilstrømningen. Noe som ville hatt stor effekt er å stanse statsfinansiering av NGO-er som av mange anses som å operere som rene menneskesmuglere.

Man kunne også strupe alle økonomiske støtteordninger til utlendinger, som er en hovedårsak for hvilke land migrantene velger som mål. Familiegjenforening er et annet eksempel på en ordning som utnyttes maksimalt siden det er så økonomisk gunstig for migrantene.
Viljen til å innføre tiltak som virkelig vil hjelpe er neppe til stede.

Kjøp «Europas underlige død» her.