Statsminister Jonas Gahr Støre sa i sin nyttårstale at vi er ved vendepunktet til en mer stabil økonomi, for landet, bedrifter og for hver og én av oss.

Det er ganske utrolig, og ikke så rent lite frekt, av statsministeren å legge frem sin tro uten noen håndfaste forslag til hvordan dette faktisk kan gjøres.

Svada og tåkeprat har det norske folk hørt nok av fra statsministeren, og det er helt unødvendig å få tutet ørene fulle av mer av samme sort under nyttårstalen også.

Det å si at «regjeringens mål er at folk skal få bedre råd», uten å skissere en løsning på hvordan det skal gjøres, blir som å si at man har et mål om å bli rik, uten å vite hvordan.

I talen nevner han mange grupper som sliter med dyrtid og høye renter, og sier at regjeringen har jobbet hele tiden for å få et vendepunkt i økonomien, der prisveksten faller, slik at rentene kan settes ned.

Støre vet veldig godt at dette ikke vil skje.

Så babler statsministeren i vei om ekstremvær og klimaforandringer på samme måte som det kongen gjorde. Selvfølgelig uten å komme med noen løsning på hverken det ene eller det andre.

Det skulle jo også ha tatt seg ut om han kom opp med en løsning på hvordan han skulle få klimaet til å slutte å forandre seg. Det har forandret seg i milliarder av år, og kommer til å fortsette å gjøre det, helt uavhengig av hva lille Støre måtte mene eller si.

Så viser statsministeren i talen sin at han fortsatt har frekkhetens nådegave:

«Jeg tenker på dere unge som har etablert dere med egen bolig og nå sliter med boliglånet. Jeg tenker på renholdsarbeidere som gjør den jobben vi alle er så avhengige av», sier han, som har en formue på rundt 100 millioner kroner.

Hvor mange er det egentlig som tror på denne mannen?

Hans Geelmuyden: – På tide med en ny kamp mot sosialistisk tvang

Så fort det er valgkamp, kan vi se ham stryke en gammel kvinne på et sykehjem ømt over kinnet, mens han ser inn i tv-kameraet og lover bedre eldreomsorg.

Men så fort han er valgt, er dette glemt.

Hvor mye Støre egentlig tenker på unge med boliglån, renholdsarbeidere eller gamle mennesker, vet vi ikke, men om man skal tillate seg å tro på samme måte som Støre selv, uten å underbygge troen, så er antagelsen at det er uhyre lite.

Støre tar ikke en lunsj sammen med en renholdsarbeider. Han spiser snitter med forretningsmenn, diplomater eller folk i toppstillinger.

Det å sitte og lyve nordmenn rett opp i ansiktet på årets første dag, burde han kanskje ha holdt seg for god til, siden han jo lyver på årets andre dager allikevel.

En eneste dag kunne han jo ha latt det være.

Det at han tenker på en renholdsarbeider som jobber deltid med minstelønn før han går og legger seg om kvelden, det er det litt for vanskelig å forestille seg at han gjør, selv om en legger alt av godvilje til.

«Toleranse, holdninger og tillit bestemmer hvordan vi, det norske vi, takler uro og utrygghet i fremtiden», sa Jonas Gahr Støre videre i talen.

Har du hørt på maken til tåkeprat?

«Det norske vi», hva er dét for noe?

Tenker Støre da på Oslo-gutta fra «Toien» som holder politiet i aktivitet med litt knivstikkinger, voldtekter, brannstiftelser og skyting?

Eller tenker han kanskje på Sian? Toleranse og holdninger, vet du …

For han kan umulig tenke på seg selv og de andre på Løvebakken.

Skal Norge takle uro og utrygghet i fremtiden, bør det snarest komme inn noen der som folk faktisk kan ha tillit til, og som har toleranse og holdninger som tilsier at de lytter til folket og vil dets beste.

Dét er kanskje den aller beste løsningen Støre kunne ha kommet opp med i sin nyttårstale: Bytt ut kjeltringene på Stortinget med hederlige yrkesfolk!

Men nei. Det skjer selvsagt ikke. Vi skal fortsette å slite med overformyndere som mener at de vet folks ve og vel bedre enn dem selv.

Terningkast null.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag!