For et år siden hadde Nysnø Klimainvesteringer aksjer i solcelleselskapet Otovo til en verdi på 215 millioner kroner. I dag er verdien redusert med 161 millioner kroner, til 54 millioner.

Situasjonen blir ikke bedre av at Nysnø rett før jul kjøpte nye Otovo-aksjer for rundt 30 millioner kroner, skriver Stavanger Aftenblad.

Etter store tap på driften har Otovo-kursen falt som en stein.

I august 2022 var aksjekursen 28 kroner, og nå handles den for rundt 2,80 kroner. Altså en nedgang på 90 prosent på halvannet år.

Nysnø har så langt ikke vært noen stor suksess. De har investert i 18 såkalte vekstselskaper knyttet til klima. 17 av disse viser negative resultater. Kun programvareselskapet Metizoft viser et overskudd, på 10 millioner kroner.

Ifølge Finansavisen var tapet nesten 700 millioner kroner i 2022, i tillegg til rundt én milliard i tap året før.

Men fortsatt er de optimister, som ikke er et ukjent fenomen for dem som driver med klimainvesteringer.

– Strategien til Nysnø, årsaken til at vi finnes, er å investere i nye selskaper innen den grønne sektoren. En kan ikke forvente høy avkastning etter så kort tid. Lønnsomheten må komme etter hvert, sier strategidirektør Ingvild Meland i Nysnø til Aftenbladet.

Selv etter fem år uten særlig suksess har Meland fortsatt tro på selskapet, for de tenker «langsiktig» og er et selskap som «passer perfekt inn i vårt samfunnsoppdrag, det grønne skiftet».

Toppsjef for Nysnø er den tidligere værmelderen Siri Kalvig. I april 2022 uttalte hun seg i et intervju med Kapital.

– Jeg vil ikke at du skal vinkle på dette, fordi det er ikke slik at vi krever noe. Men det er behov for sinnssykt mye kapital i en klimavennlig retning. Nysnø er i posisjon til å bidra til betydelige kutt i CO2-utslipp og samtidig sikre at velferdsstaten får sin del av den fremtidige avkastningen.

Rett før jul fikk Kalvig besøk av den ferske klima- og miljøministeren Andreas Bjelland, som kunne fortelle at regjeringen hadde bevilget 1,85 milliarder friske kroner til fondet, det høyeste engangsbeløpet noensinne.

Dermed er fondets samlede kapital 5,4 milliarder kroner. Men ifølge balansen fra 3. kvartal utgjør investeringene kun rundt 2 milliarder kroner (før de nye midlene fra regjeringen). Etter få investeringer i 2023 håper selskapet nå å øke takten.

– 2023 var et år med mindre aktivitet innen den grønne sektoren, og med færre investeringer. Håpet nå er at vi får en slags ketchupeffekt. Og vi er klare til å investere, den første investeringsbeslutningen er allerede tatt, uten at vi foreløpig kan røpe hvilket selskap det er, sier investeringsdirektør Bertel Ånestad i Nysnø.

Til tross for dårlige resultater øker selskapet staben.

– Vi har nettopp ansatt tre dyktige medarbeidere, så kompetansen er på plass. Nå er vi 19 ansatte i Nysnø, sier Meland.

Meland fremhever en vellykket investering i IT-selskapet Greenbird, som ga 36 millioner i avkastning. Men driftsresultatet i 3. kvartal var på minus 122 millioner kroner.

Det virker som om de investeringene Nysnø lykkes best med, er de selskapene som ikke er direkte klimarelaterte. Greenbird driver for eksempel med Big Data Integration. Metizoft lager programvare som skal hjelpe bedrifter med sin ESG-rapportering.

Staten eier 100 prosent av aksjene i Nysnø. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Heller ikke denne gangen ser det ut til at staten klarer å skape gull av gråstein.

Kjøp «Et varslet energisjokk»!