I Dagsavisen kan vi 17/1 2024 lese at Grønlands-isen «smelter 20 prosent raskere enn man trodde» og «En fersk studie viser at det i snitt forsvinner 30 millioner tonn is i timen på Grønland».

Dette er en typisk artikkel som kun har blitt publisert for å holde oppe frykten for menneskapte klimaendringer.

På Grønland finner vi omkring 2,9 millioner kubikk-kilometer med is. Isen veier 919 kg per kubikkmeter, som blir 919 milliarder kg per kubikk-kilometer, som blir 919 millioner tonn per kubikk-kilometer. Vekten av all isen blir 2,6651 billiarder tonn (2,6651 x 10^15). Deler vi dette med 30 millioner, finner vi at det vil ta 88,8 millioner timer før all isen har smeltet. Dette er 3,7 millioner dager, eller 10.134 år.

Det spiller altså ingen rolle hvor mye is som smelter for tiden. I løpet av kanskje så tidlig som 500 år rammer neste istid oss, og garantert innen noen tusen år.

Det sies også at «forskere er bekymret for at ferskvannet som renner ut i Nord-Atlanteren kan bety en kollaps i havstrømmene kjent som … omveltningssirkulasjonen i det nordlige Atlanterhavet».

Sjøvann veier omtrent 1,03 kg pr. liter eller ca. 1000 kg per kubikkmeter. Ishavet i Arktis inneholder ca. 18,75 millioner kubikk-kilometer. Atlanterhavet som sådan har et volum på omkring 350 millioner kubikk-kilometer.

Det er intellektuell uredelighet å la være å undersøke klimarapportene

30 millioner tonn is blir til 30,09 millioner kubikkmeter vann. Over ett år blir det ca. 263 milliarder kubikkmeter vann, som er 263 kubikk-kilometer vann. Dette utgjør en økning i forhold til det arktiske havet på 14 milliondeler eller 0,0014 %. På hundre år er det en økning på 0,14 %, gitt at denne issmeltingen fortsetter lineært. I forhold til vannmengden i det nordlige Atlanterhav kan man dele på 10 igjen. At dette skal ha slik innvirkning at omveltningssirkulasjonen i det nordlige Atlanterhav skal kollapse, er ren spekulasjon.

Til sammenligning kommer det fra Amazonas alene omkring 6500 kubikk-kilometer vann i året ut i Atlanterhavet.

Hvis all is på Grønland smelter, sies det at havet vil stige 7 meter. Med en havnivåstigning på 1 meter må issmeltingen, om den går kontinuerlig og lineært, som i artikkelen, foregå i 1447 år, og for 2 meter det dobbelte. Det er 0,7 mm per år. Forutsatt at dette går lineært. Om det er noe jeg kan garantere, så er det at dette ikke vil gå lineært, for planeten er utsatt for sykluser den ikke kan gjøre noe med.

Avisen The Guardian, som oppgis som kilde til dette spekulative våset, produserer klimastoff på løpende bånd. Teksten inneholder de sedvanlige løgn-kjennetegn:

1) «raskere enn man trodde». Hvem trodde hva? Tro er ikke vitenskap.

2) «en fersk studie viser». Studier er ferskvare og råtner raskt i sola.

3) «en ny forskningsrapport». De hagler inn fordi forskere må publisere noe.

4) «høyere enn først antatt». Hvem antok hva? – antagelser er ikke viten, så i praksis kan man anta hva som helst og lage en nyhet av det.

5) «forskere er». Ordet forsker kommer alltid i ubestemt form flertall.

6) «forskere er bekymret». Standardfrase; hvis journalisten har glemt å sette inn denne setningen, blir han trukket i lønn.

7) «tidligere forskning har allerede vist at». Gjesp.

8) «ettersom andre tegn tyder på». Generell floskel uten konkret innhold.

9) «tippe over i en av-tilstand eller kollapset tilstand». Ren spekulasjon uten konkretisering.

10) «avhenger av hvor nært vi er vippepunktet». Slik uttaler man seg for å unngå å bli for konkret.

11) «vippepunktet». Et utvalgt katastrofe-ord som låter nifsere på engelsk: ‘the tipping point’, og som skal gi inntrykk av at da er katastrofen over oss, da er det for sent å betale CO2-avgiften sin.

12) «nyere modeller tyder på». De kan tyde på hva som helst som er ønskelig for skrekk-effekt.

13) «dagens globale oppvarming». Standardfrasen uten ytterligere årsaksforklaring.

14) «fjerne proppen i avløpet». Metafor som benyttes for å skape bilde i hodet til leseren uten at den trenger å ha noen sammenheng med virkeligheten.

15) «en betydelig del». Ubestemt uttrykk.

16) «en betydelig del … nær et vippepunkt». Kaskade av ubestemte uttrykk.

17) «sannsynligvis allerede er forventet». Kaskade av omtrentligheter. Hva betyr det at noe sannsynligvis er forventet? Dette er en typisk ubestemt kaskade av ord som ikke gir mening. Tenk over forskjellen på «allerede» og «sannsynligvis allerede» – og «forventes sannsynligvis allerede». Det kalles også helgardering, hvor man garderer seg dersom ting ikke skjer likevel.

18) «som tilsvarer en havnivåstigning på 1-2 meter». Forveksling av prosess (issmelting på x tonn per time) og resultat (så og så mye smeltet is vil gi det resultatet i løpet av 1500 år) – og smeltingen per nå tilsvarer slett ikke noen havnivåstigning, men den kan, om den får fortsette uhindret, gi en stigning som, tro det eller ei, vil stige langt mer, opptil 7 meter når det ikke er mer is igjen å smelte.

Det er latterlig at norske medier er med på denne løgnproduksjonen. Jeg tror ikke journalistene forstår hva de skriver. De kan selvsagt ikke regne. De er heller ikke enige. I denne artikkelen går det 20 % raskere, mens det i Dagbladet i fjor ble sagt at Grønlands-isen smelter tre ganger raskere.

Det er også morsomt at Dagbladet sier at det er «uten sidestykke», siden Teknisk Ukeblad i 2019 greide fire ganger så raskt. Illustrert Vitenskap klasker til med fem ganger raskere. NRK på sin side opererer med seksdobling, og VG topper så langt med syvgangen. Da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med Ny Tid, som i 2005 fortalte at Grønland smelter ti ganger raskere enn antatt!

For hvis Grønland smeltet ti ganger raskere enn antatt i 2005, hva har så skjedd siden? Har hastigheten gått ned? Eller er de 20 prosentene vi leser om noe som kommer oppå tigangen? Eller er det tre ganger ti, som jo er tretti ganger raskere. Eller syv ganger ti, i dette herlige virvaret av dommedagsprofetier.

Man kan selvsagt undres over at journalistene ikke engang ser ut til å ha lært desimalregning, men jeg tror ikke at det kreves ståkarakter i matematikk for å komme inn på Journalisthøgskulen.

Chesterton brukte første kapittel av fremtidsromanen The Napoleon of Notting Hill (1904) til å harselere over menneskenes hang til å høre på profeter. Spesielt bemerket han problemet med at det etter hvert hadde kommet så mange profetier at noen faktisk måtte slumpe til å bli riktige, jf. våre dagers klimamodeller.

Jeg vet ikke hvilke Grønlands-profetier som kommer til å slumpe til å stemme med virkeligheten, men jeg vil virkelig ikke satse penger på noen av dem. Det er derfor jeg ikke betaler abonnement på en eneste avis.

Dagsavisen skriver at Grønlands-isen «smelter 20 prosent raskere enn man trodde» og «En fersk studie viser at det i snitt forsvinner 30 millioner tonn is i timen». Slik forsøker mediene å holde oppe frykten for menneskapte klimaendringer.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.