Forsker foreslår å sette grenser for krafteksport når magasinfyllingen er lav.

Asbjørn Torvanger forsker på energi- og klimapolitikk ved CICERO Senter for klimaforskning.

Han mener at strømutvekslingen med utlandet slik den fungerer nå, går for langt i å maksimere inntjening på bekostning av allmenne hensyn.

– Vi selger bare litt av kraften til andre land. Men det fører til at du løfter strømprisen mer eller mindre i hele Norge, sier Torvanger til Forskning.no.

Han er kritisk til at det er norske forbrukere som skal betale regningen.

– Det sies at strømutvekslingen med utlandet gjør at vi får mer betalt for kraften. Det er riktig nok, men det meste av prisøkningen betales av kraftbrukere i Norge, ikke i Tyskland og Storbritannia. Det glemmer en ofte, sier forskeren.

Hovedeffekten er en stor pengeoverføring fra privat til offentlig sektor, hevder Torvanger.

– Det blir som om staten radikalt skulle økt el-avgiften.

I Europa brukes gass for å dekke energibehovet når det ikke kommer nok kraft fra vind eller sol.

– Hvis du har lite vind i Europa på vinteren og stor etterspørsel etter kraft til oppvarming, så blir den norske kraften veldig verdifull. Da vil tyskerne betale masse for den kraften, sier Torvanger.

Det gir prissmitte til norske forbrukere, så lenge det finnes nett som kan overføre kraften til andre land, sier han.

– Det er derfor vi har hatt så høy pris på kraft i regionen der det produseres mest strøm, nemlig i sør. Sør-Norge er gjennom utenlandskablene nærmest et marked der prisen ligger høyere enn i Norge.

Torvanger mener ikke at utenlandskablene skal kuttes, men han mener det bør skje endringer.

Hvorfor snakker NHO usant om utenlandskabler?

Prisen på strøm ble markedsstyrt i Norge da det kom ny energilov i 1991. Før det ble prisene politisk bestemt.

– Etter den nye loven ble kraften definert som en vanlig vare. Den skulle på børs, sier Torvanger.

Det kan diskuteres hvilket syn vi skal ha på strøm-ressursene, mener Torvanger.

– Er kraft kritisk infrastruktur i Norge, som vi alle har betalt for å bygge ut gjennom mange år ved nettleie og avgifter?

– Eller skal det primært bli oppfattet som en naturressurs som vi skal prøve å få best betalt for?

Torvanger synes det har gått for langt i den siste retningen.

Vi trenger kraft for at folk skal holde seg varme og for at kommunikasjon, handel og alt annet skal fungere i vårt digitaliserte i samfunn, påpeker Torvanger.

– Å selge strøm er ikke det samme som å selge laks, avslutter han.

Kjøp eboken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.