Et nytt hinduistisk tempel rager i den konfliktfylte indiske byen Ayodhya. Muslimer frykter at økt tilstrømming av hinduistiske pilegrimer skal gå ut over dem.

Hinduer regner Ayodhya blant Indias sju helligste byer. Hinduene mener at Ayodhya er fødestedet til guden Rama, en av hinduismens mest populære guder. For hinduer er byen det første av sju viktige pilegrimsmål.

I disse dager legger arbeidere den siste finpussen på et storstilt tempel, som ligger på tomta der hinduer mener Rama ble født for rundt 7000 år siden. Men det er en langvarig og bitter konflikt om tomta, der det tidligere lå en moske. Babri Masjid-moskeen ble bygget her på 1500-tallet under det sunniislamske og tyrkiske Mughal-riket.

Det hindunasjonalistiske partiet Bharatiya Janata Party (BJP) gjorde for flere tiår siden kampen om denne tomten til en hovedsak for politisk mobilisering i India. I 1992 ble moskeen revet ned av hindunasjonalister og BJP-aktivister, noe som utløste en bølge av opptøyer over hele landet der over 2000 mennesker ble drept, hovedsakelig muslimer.

Statsminister Narendra Modi vil i neste måned selv innvie Ayodhyas nye helligdom. Byens hinduistiske majoritet er gleder seg stort og ser tempelet som en måte å styrke Ayodhyas betydning innen hinduismen og ser det dessuten som et bevis på Modis uttalte løfter om å forsvare Indias majoritetstro bare måneder før nasjonale valg.

– Modi har vært tro mot løftet sitt, sier Gudiya Devi til nyhetsbyrået AFP utenfor et annet hinduistisk tempel i Ayodhya.

– I alle disse årene har vi drømt om et majestetisk Ram-tempel, og nå går den drømmen i oppfyllelse. Alt dette er takket være Modi. Han er vår sanne leder, understreker hun.

De muslimske innbyggerne i byen er imidlertid urolige, de opplever at byen har fått en ny hinduistisk glød og frykter at det vil gå ut over dem.

Det majestetiske tempelet, som har mange dekorative detaljer, rager på det høyeste 50 meter i været. Det er ventet at mange millioner hinduistiske pilegrimer vil besøke tempelet hvert år.

Den indiske stat har investert store summer i infrastrukturen i Ayodhya og har gitt byen en stor ansiktsløftning i forkant av innvielsen.

Det innebærer en ny internasjonal flyplass, oppgradering av vei- og jernbaneforbindelsen samt en rekke nye hoteller. Fortau og søyler har blitt dekorert med safranflaggene og ringblomsten som brukes i hinduistiske festligheter for å ønske reisende velkommen.

– Mange pilegrimer har allerede begynt å strømme til byen, forteller blomsterselger Shubh Mangal.

– Fortjenesten min er doblet. Vi er alle svært lykkelige, sier han.

Modis tilstedeværelse ved innvielsen innebærer starten for valgkampanjen hans for gjenvalg senere i 2024.

India er en sekulær stat og grunnloven sikrer religionsfrihet. Ødeleggelsen av moskeen i Ayodhya førte til sterk fremvekst av hindunasjonalismen, som i dag er landets dominerende politiske kraft.

Muslimen Haji Mehboob mener at Modis tilstedeværelse under innvielsen av tempelet er et nytt bevis på at religion og politikk sammenblandes.

– Statsministeren i et sekulært land kommer for å innvie et hinduistisk tempel, der målet åpenbart er å nå ut til sin hinduistiske base for å sikre valgseieren senere i år, sier han.

– Det muslimske samfunnet i Ayodhya er fullt av redsel for hva fremtiden vil bringe, understreker han.

(©NTB)